Subliminal persepsjon eller: Den moderne markedsfundamentalismens makt over sinnene

mind_control

I 1956 publiserte Sunday Times en artikkel om noe som syntes å være en ny trussel mot menneskets integritet: Subliminal reklame, uttenkt av den amerikanske markedsforskeren Jim Vicary.

Vicary hadde i samarbeid med en kinoeier i New Jersey installert en ekstra filmprojektør som kunne projisere stillbilder av fraser som “Drikk Coca-Cola” og “Spis popkorn!” mens den vanlige filmen var i gang. Disse stillbildene kunne ikke publikum oppfatte bevisst, for de sto på lerretet bare brøkdelen av et sekund hver gang.

brain-myth-movieI løpet av en sommer vekslet Vicary mellom filmer med og uten disse stillbildene. Det viste seg at på de kveldene han viste glimtene med reklamebudskap, gikk salget av Coca-Cola opp med en sjettedel og popkornsalget opp med mer enn halvparten av det som ellers var vanlig.

Vicarys eksperiment viste på en dramatisk måte det psykologer lenge har visst, nemlig at mennesket kan oppfatte ting uten selv å være klar over det. Vi kan oppfatte under terskelen for bevisstheten; subliminalt som forskerne kaller det.

Bruk av subliminale meldinger er forbudt i de fleste land. Likevel finnes det rikelig med eksempler på at såkalt subliminal stimulering i dag brukes flittig, både innen reklame, film og politisk propaganda.

Her er et eksempel, hvor logoen til McDonalds plutselig dukker opp midt i et TV-program:

Subliminal reklame er kommunikasjon med underbevisstheten. Målet er å påvirke mottakeren uten at en selv er klar over påvirkningen.

Slike salgsteknikker er selvfølgelig utklekket av eksperter i psykologi. De store multinasjonale konsernene og de ledende reklamebyråene på Madison Avenue betaler toppgasjer til psykologer som ikke gjør annet enn å se på TV-annonser hele døgnet for å tenke ut nye tiltak mot den immuniteten vi etterhvert utvikler overfor ensidig reklame.

Isbiter, sex og dødnighoder

Også Coca-Cola er kjent for å benytte seg av denne tekninkken i markedsføringsøyemed. Her er en kjent reklameplakat fra 80-tallet:

cocacola_subliminal

Reklamekampanjen ble imidlertid stanset etter at noen oppdaget hva som skjulte seg inne i isbiten til høyre …

Coca-Cola hevdet at det hele bare var et humoristisk påfunn fra reklamedesignerens side, og på ingen måte planlagt. Den kreative designeren ble senere avskjediget og saksøkt. Alle plakatene ble tilbakekalt, og en ny kampanje lansert. Her er et annet eksempel av litt nyere dato:

publicidad-subliminal-coca-cola

Det er ikke bare Coca-Cola som har plassert mikroskopise illustrasjoner inni isbitene. På 70-tallet oppstod en heftig diskusjon i USA om brennevinsannonsenes isbiter, etter at noen merkelige, groteske og fryktinngytende vesener, monstre og demoner, stygge menneskeansikter på edderkopper, slanger med rottehoder, dødninghoder og massakrerte lik, ble funnet mikroskopisk skjult i brennevinsreklamenes isbiter. Men hvorfor? Hvordan kan dette virke tiltrekkende på publikum og dermed øke salget av gin, vodka eller whiskey?

brennevinsannonseAlkoholindustrien tjener mye penger på de som tar seg et glass Cognac til kaffen eller drikker en flaske vin i ny og ne. De virkelig store pengene kommer imidertid fra det alkololiserte segmentet. Og når alkoholismen har utviklet seg til et avansert nivå, kan man oppleve noe som heter delirium tremens. Dette er et grusomt mareritt med fryktinngytende hallusinasjoner. Alkoholikere som har opplevd delirium tremens kan bekrefte at de mikroskopiske illustrasjonene som ligger skjult i alkoholreklamens isbiter er inspirert av slike mareritt. Når en tørrlagt alkoholiker, eller en som er “på vannvogna”, ser en slik annonse, blir de mikroskopiske tegningene oppfattet av hans underbevissthet. Derfor blir han tørst uten å forstå sammenhengen.

Hensikten med denne type subliminale effekter er å få tørrlagte alkoholikere tilbake på flasken. De er gull verdt for industrien.

Her et et eksempel på hvordan brennevinsindustrien ironiserer over dette i dag:

brennevinsannonse1

Sexplotation

Bruk av sex i reklame og markedsføring, både åpenbart og subliminalt, kalles “sexploitation.” I annonser for menn, hvor det f. eks. reklameres for barberhøvler og lignende, brukes ofte en appell til fortrengt, latent eller reell homoseksualitet. Penislignende former flettes oftest inn med produkter som appellerer til maskulinitet, som etterbarberingsvann. Andre spiller ganske enkelt på kjønnsdriften med ord som “SEX” eller “PUSSY.”

Det bør her komme klart frem at moderne økonomi og markedsføring har en okkult brodd. Markedspsykologenes innsikt strekker seg såpass dypt at deres metoder må designeres som “okkulte verktøy.” Enhver teknikk som går ut på å manipulere menneskers adferd ved å tukle med underbevisste impulser er en mild form for svart magi. Her er noen eksempler:

Det er vanskelig å ha noen formening om hvor viktig subliminal oppfattelse er i dagliglivet. Kanskje er denne evnen bare en levning fra den gang mennesket var mer dyr enn vi er i dag?

Desmond Morris har vist i bestselleren Den nakne ape at vi på mange måter er mer lik dyrene enn vi kanskje liker å tro. Dyrene som ikke kan meddele seg ved å snakke, baserer seg i stor grad på observasjoner av andre dyrs subtile tegn. En gang i fortiden har vi kanskje hatt en langt større evne til ordløs kontakt oss imellom enn nå. Kanskje rester av denne evnen ligger latent i oss? Kanskje det er den som er spesielt godt utviklet hos sensitive mennesker; de som går for å være synske eller psykiske?

Biologen Lyall Watson sier at vi hele tiden utfører subliminale iakttagelse, “som virkelig er supernaturlig når den sammenliknes med vår normale terskel for respons, men som er vanlige talenter på den bredere biologiske arena”.

Snakkende hester

Dyrene er mer følsomme overfor små tegn enn oss; de oppfatter selv de minste indikasjoner. Den “snakkende” hest i Elberfeld er et godt eksempel:

I 1915 skrev den sveitsiske vitenskapsmannen dr. Paul Sarasin om hesten Muhammed som kunne gi svar på matematiske spørsmål ved å stampe med hovene. Både han og psykiateren, professor Gustav Wolff trodde dyrene kunne tenke som mennesker og uttrykke sine tanker i et menneskelig språk.

der_kluge_hans

En annen av de snakkende hester, Der Kluge Hans, var så dyktig at dens regneferdigheter skapte nok offentlig oppstyr til at myndighetene ga den tyske psykologen Stumpf i oppdrag å undersøke fenomenet. Han rapporterte at hesten reagerte på små uvilkårlige tegn fra treneren.

Skal vi tro den britiske illusjonisten og hypnotisøren Derren Brown, er også vi mennesker antagelig langt flinkere til å samle informasjon fra våre omgivelser enn det vi vanligvis tror:

Propaganda og massesuggesjon

Begrepet suggesjon kan løselig defineres som innplantningen av idéer i en persons hjerne uten å referere til vedkommendes logiske sans.

En del av kunsten å suggerere ligger i å dempe individets kritiske sans. Mange teknikker har vært brukt: Sterke følelser, feil logikk, entusiasme, forutinntatthet, tretthet og utmattelse, ønsketekning osv.

Under nazimøtene før krigen ble flere av disse metodene benyttet; spesielt stimulering av følelsene ved hjelp av sang, musikk, vaiende flagg og taktfast marsjering. Enkelte religiøse sekter som praktiserer helbredelse ved håndspåleggelse, pisker på samme måte opp den emosjonelle stemningen ved hjelp av sang, musikk, bønn og tungetale før selve mirakelkuren begynner.

Blant de mange ting som teller ved suggesjon, er personens oppfattelse av personligheten til den som suggererer. Det viser seg at autoritet er viktig; alder og erfaring, spesielle talent, rikdom og sosial posisjon, selvsikkerhet og autoritativ måte å oppføre seg på. Så lenge man tror på ham, kan han suggerere, særlig yngre personer og mennesker som oppfatter seg selv som underdanige.

Det er velkjent at en gruppe mennesker er lettere å suggerere enn et enkelt individ. Som del av en gruppe er vi mer ukritiske, og vi er avhengig av de andre for å definere enhver situasjon. Mange av våre moralske lover, sosiale konvensjoner og religiøse tro er eksempler på denne form for suggesjon.

Disse forestillingene ble innplantet i oss da vi var små og ikke hadde motforestillinger. Propagandister vet at særlig små barn er meget suggestible. Dersom en påstand gjentas ofte nok, vil barnet til slutt tro på den. Det samme prinsippet brukes i reklamen, og ikke minst i politikken:

Edward Bernays – propagandaens gudfar

At moderne markedsføring, både av politikk og produkter, er en arv fra Freud, er tesen bak Adam Curtis’ film-serie “Century of Self” fra 2002.

Arven etter Freud er å forstå bokstavelig: Det var Freuds amerikanske nevø, Edward Bernays (1891-1995), som skapte begrepet “Public Relation” og forvandlet reklamen fra å være mer eller mindre saklig informasjon, til å presentere produktene som uttrykk for livsstil og identitet. Ideen fikk han fra sin onkels verker og i hyppig korrespondanse med ham.

bernays

I 1922 ga The American Tobacco Company Bernays i oppdrag å få kvinner til å røyke. Han grep tak i onkelens idé om at sigaretten er et penissubstitutt og følgelig et symbol på mannens makt.

Lucky-Strike-Cigarette-PostersUnder påskeparaden i New York samme år avtalte han med ti kvinner om at de på et gitt tidspunkt skulle trekke frem sigaretter, tenne dem og holde dem opp i luften mens de erklærte at dette var “frihetens fakkel”. Han tipset pressen om hva som skulle skje – og begivenheten var på alle forsider dagen etter.

En fri kvinne

Kvinnen erobret den symbolske mannsmakten. En røykende kvinne var en fri kvinne. Senere lanserte han bilreklamer som spilte på tilsvarende symboler. Bilen ble maskulinitet og seksuell potens.

For Bernays var imidlertid reklame for enkeltprodukter bare en sidegeskjeft. Hovedsaken var å opprettholde demokratiet i en verden befolket av mennesker som, slik han tolket sin onkel, var i sine drifters og underbevisste lengslers vold. Rasjonaliteten var ikke til å stole på. Den er som en kork på driftenes opprørte hav. Derfor, hevdet Bernays, kunne ikke politikken overlates til noe så skjørt som rasjonaliteten.

Mens innbyggerne trodde at de valgte selv, skulle de i virkeligheten manipuleres til styrt driftstilfredsstillelse. Bak økonomiske og politiske beslutninger måtte det stå en liten krets av vitende og ansvarlige menn. “Den bevisste og intelligente manipulasjonen av massenes vaner og meninger er et viktig element i et demokratisk samfunn,” skriver han i sitt verk Propaganda. “De som manipulerer denne skjulte mekanismen i samfunnet, utgjør en usynlig regjering, som er landets virkelige regjerende makt.”

Derfor sørget han for å koble presidentkandidater til filmskuespillere og andre representanter for den drømmeverden som appellerte til massenes egne ubevisste lengsler. En stemme på kandidaten var en stemme på egen selvrealisering og egen lykke. “Manipulering av mening” kalte han selv det grep som måtte til for å forvandle det klassiske demokratiets tro på rasjonaliteten til et valg ut fra ønsket om driftsoppfyllelse.

Borgeren skulle bli konsument

Konsumerismen var kongeveien til et harmonisk samfunn. En folkemengde som opplever å få sine innerste ønsker oppfylt og sin identitet bekreftet gjennom å kjøpe varer, blir passivisert og fornøyd.

Ideologien har fått sitt udødelige og skremmende portrett i Aldous Huxleys “Vidunderlige nye verden”, en dystopi som ligger adskillig nærmere vår verden enn George Orwells 1984.

Fra vuggen til graven

Vi skal ikke bare være gode og effektive produsenter, men også gode konsumenter og styres av næringslivets interesser. Derfor må indoktrineringen begynne så tidlig som mulig.

consumer_kids_jacket1Markedsføring mot barn er systematiske greier. Ved hjelp av psykologer, antropologer og fokusgrupper utvikles det strategier som appellerer til barns lyster, hvilke farger og former de liker.

Den amerikanske journalisten Eric Schlosser forteller i sin bok Fast Food Nation om et firma ved navn Youth Market System Consulting. De har utviklet en teknikk som hevdes å kunne tilpasse figurdesign til målgruppens kognitive og nevrologiske utviklingsnivå. Forskning har vist at barn ofte kan kjenne igjen en logo før de kan kjenne igjen sitt eget navn. For noen er målet å skape en vugge til grav-lojalitet, og idealet er at barnet skal se selskapet i samme lys som mor og far eller bestemor og bestefar; en trygg og kjærlig tilstedeværelse i barnets liv. For de fleste er imidlertid målet mer umiddelbart: Selge til barn, nå!

Hva er det som lukter sånn?

Lukt er den eneste sansen som kan passere uhindret gjennom hjernens mentale filter, hvor evaluering og fortolkning av sanseinntrykkene foregår. Derfor kan lukt helt usensurert påvirke hjernens limbiske system, som er hjernens senter for hukommelse og følelser. Lukt er derfor også et av de mest effektive midler til å påvirke deg, vel å merke uten at du egentlig legger merke til det.

olfactoryAlle steder og alle produkter har en lukt. Noen er naturlige og har oppstått tilfeldig, mens andre er menneskeskapte for å gi deg en totalopplevelse, få deg til å kjøpe mer eller få deg til å føle tilhørighet til en merkevare.

De menneskeskapte luktene blir flere og flere. Bruken av såkalt duft-marketing øker sterkt. Store internasjonale firmaer bruker ofte dufter i markedsføringen. I vårt skandinaviske naboland, Danmark, blir fenomenet stadig mer utbredt.

Ifølge den danske merkevare-eksperten Martin Lindstrøm har 35 prosent av verdens 100 største virksomheter målt i omsetning, og nesten 40 prosent av verdens 10 førende shoppingsentre implementert eller er i ferd med å implementere sanse-markedsføring.

Sansemarkedsføring er markedsføring som involverer alle fem sanser. Lindstrøm lever av å reise rundt i verden og lære store internasjonale virksomheter om effekten av å bruke sansene til markedsføring.

Eksempler er det nok av. Mye nærmere oss enn vi tror. Store, internasjonale klesmerker som vasker klærne i en egen duft, gummisko som tilsettes det vi tror er lukten av gummi, men som i realiteten er kunstig laget.

Nike har undersøkt hva som selger best: joggesko som ikke lukter noen ting, og joggesko som er tilsatt en spesialutviklet Nike-lukt. Skoene med Nike-lukten selger opp til 24 prosent bedre.

For knapt 10 år siden var flyselskapet Singapore Airlines et av de første til å lage et totalt duftkonsept. Selskapets duft, som naturligvis er patentert, brukes både i flyene, av flyvertinnene, på vaskeklutene til passasjerene og på billettkontoret. Og i dag velger mange nye hotellkjeder å få fremstilt sin egen duft slik at hotellene lukter likt over hele verden.

Når duftmarketing er så effektivt kommer det av at lukt fungerer på et ubevisst plan, ved å gå utenom den rasjonelle delen av hjernen som kan fortelle oss når noe er juks og fanteri. Lukt går direkte til krypdyrhjernen og påvirker følelser og stemninger.

Hypnotiske tilstander

Få deler av moderne medisin er så myteomspunnet som hypnose, men det er ikke noe mystisk eller magisk ved den.

Hypnose som fenomen har antagelig vært kjent og brukt i årtusener, for eksempel i religiøse ritualer. Den moderne varianten fikk sin forsiktige start på 1700-tallet, blant annet ved Franz Anton Mesmer (derav ordet mesmerisme) som hevdet at noe som i ettertid er blitt tolket som en mulig hypnotisk transe oppsto som et resultat av den “dyriske magnetisme” han hevdet strømmet ut fra hendene hans.

mindcontrol1Mye har skjedd med hypnosen siden den gang. I perioder har den vært populær blant medisinere. Andre ganger, som da Freud forkastet hypnosen til fordel for psykoanalysen, har den fristet mer perifere tilværelser, delvis henvist til sirkusartister og okkulte sjarlataner.

Etter den annen verdenskrig fikk hypnosen imidlertid en renessanse: Den ga gode resultater i hurtigbehandling av krigsnevroser. I løpet av 1950-årene ble den derfor for alvor tatt inn i varmen i engelsk og amerikansk medisin. Hypnose har stått på studieplanen for psykologer ved Universitetet i Bergen siden 1977. Norsk hypnoseforening ble stiftet i 1979.

Vitenskapens forståelse av hypnosen er fremdeles begrenset, men god nok til å fastslå at ingen overnaturlige evner er involvert og at hypnosen likevel er et reelt fenomen.

En relativt forståelig forklaring er som følger: Hypnose er en tilstand av endret bevissthet som normalt oppstår hos alle mennesker rett før vi faller i søvn. I terapeutisk hypnose fremkalles og forlenges denne tilstanden kunstig, slik at man kan arbeide innenfor dens grenser, med de spesielle muligheter det medfører.

Et annet trekk som skiller en hypnotisert fra en vanlig våken person, er at all hans oppmerksomhet er rettet mot ETT aspekt ved omgivelsene, mens oppmerksomheten overfor alt annet i rommet er tilsvarende redusert.

Å dagdrømme er en naturlig hypnotisk prosess, og mens vi gjør det slapper vi godt av. Bilkjøring kan også være en hypnotisk prosess og mange mennesker lurer på hvordan de kom seg frem og husker lite av selve kjøreturen. Andre daglige hypnotiske opplevelser kan skje ved f.eks. TV-titting, lesing, eller å høre på musikk.

Hypnotisøren i hjemmet

Eksperters definisjon av hypnose og hvilken tilstand og omgivelser som er til stede ved en hypnosesesjon, ligner den klassiske oppsetningen rundt fjernsynsapparatet: Et mørkt rom, flimrende lys som eneste fokus, og frihet fra ytre forstyrrelser.

baby-tvI 1946 gjorde BBC i London et hypnose-eksperiment: Under en lukket TV-sending forsøkte hypnotisøren Casson å hensette folk i hypnotisk transe ved 1) først å hypnotisere noen i studio og 2) deretter ved å henvende seg direkte i kamera, altså seerne.

Eksperimentet var så vellykket at BBC besluttet at det ville være for risikabelt å sende offentlig opptak fra hypnoseforestillinger. Folk kunne bli hypnotisert rundt om i hjemmene selv om dette ikke var en tilsiktet virkning.

I dag blir hypnotiske virkemidler og effekter bevisst brukt i alt fra nyhetssendinger til barne-tv, reklamer, politiske taler, filmer og dataspill. Hensikten er simpelthen å sette seerne i en hypnoselignende transetilstand, slik at det bevisste sinnets kritiske evner blir tilsidesatt.

På denne måten blir vi også ekstremt mottakelig for påvirkning. Alt vi ser på TV har – enten vi selv ønsker det eller ikke – en innvirkning bevisst eller ubevisst, dvs. det er med på å “programmere” oss. Derfor kan vi si at hypnose er det som skjer når vi blir påvirket, og det skjer hele tiden!

For de som ønsker å sette seg dypere inn i materien anbefales dokumentarserien Architects of Control

Advertisements

Én kommentar to “Subliminal persepsjon eller: Den moderne markedsfundamentalismens makt over sinnene”

  1. Det er nok enklere å være tidsånd i våre dager !
    Gratulerer med ny blogg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: